mandag 16. februar 2009

blanda følelser

det er mixed feelings som melder seg når det står torskerogn på middagsmenyen... den representerer på en måte det man ikke ville, men måtte spise, som barn... middagen i dag gikk imidlertid ned på høykant mellom tannløse gommer hos minstemann:)

torskerogn er ikke hverdagskost her i hus, men jammen smaker det godt etter litt fresing i meierismør... også er det jo supersunt...

loppisduk :)

8 kommentarer:

  1. oj..husker vi spiste det da jeg var liten.
    kul duk!

    SvarSlett
  2. Torsk,lever og rogn ble servert her i heimen i dag til middag:) Men vi fikk det ferskt levert på døren.

    SvarSlett
  3. Jeg tror min mor prøvde å servere torskerogn 1 gang til oss ungene...men skjønte vel at det ikke var noe poeng. Har ikke smakt det siden. Kanskje jeg hadde likt det nå? Hm... Stilig loppis duk!

    SvarSlett
  4. Nydelig duk og nydelig bolle! Så estetisk har vel torskerogn aldri vært framstilt før, nesten så jeg får lyst til å smake jo! Men du lurer ikke meg... Den torskerognen skal du få ha i fred! :) :) :)

    SvarSlett
  5. Skjønner hva du mener:)) Jeg elsker torskerogn, men helst helt fersk. Mmm...nydelig. Hadde noen sagt det til meg før jeg traff mannen min hadde jeg ledd rått, men har har utvidet min kulinariske verden. Sånn er det når man bor rett ved sjøen vet du.

    SvarSlett
  6. Torskerogn har jeg bare spist en gang i livet - på skolekjøkkenet.

    Aner jeg en Figgjobolle i "Safran"? I <3 Figgjo sine gamle serviser fra 60- og 70tallet.

    SvarSlett
  7. ahh..fin safran skål! Og huffja..minnes de barnemiddagene med torskerogn. Desverre ikke godt minne.

    SvarSlett
  8. Aha! Så lille prinsen likte dette? Det må jeg si. Her i huset holder vi oss til fiskebollene, tenker jeg ;-)

    SvarSlett